Vinterstemning

[Intro] (Instrumental Solo) [Verse 1] Dagen ebber ut i blått og stille skinn, nysnøen har lagt seg som et silkepledd omkring. Røyk fra pipa stiger opp mot stjerneklar en sky, mens mørket senker roen over land og over by. Det knirker under skoa når jeg går den vante sti, og verden virker plutselig så vakker og så fri. [Chorus] Vinterstemning, hjertefred og snø som faller lett, naturen har kledd seg i sitt aller hviteste sett. Fra fjell og dype daler til frossen fjord og strand, er vinteren et eventyr i vårt eget langstrakte land. [Verse 2] Inne brenner peisen med et lystig, gyllent skjer, vi deler varme tanker mens vi sitter sammen her. Ute hviler skogen i en søvn så dyp og hvit, ingen hast og ingen mas har funnet veien hit. Hver istapp er en krystall som skinner i sin prakt, vinteren har landet i sin stille, stolte makt. [Bridge] Selv om kulda biter, gir den rom for nærhet nå, i den mørke tida er det lysglimtene vi må se på. En kopp med noe varmt og en sang som nynner mykt, alt det kalde svinner hen når hjertevarmen har rykt. [Chorus] Vinterstemning, hjertefred og snø som faller lett, naturen har kledd seg i sitt aller hviteste sett. Fra fjell og dype daler til frossen fjord og strand, er vinteren et eventyr i vårt eget langstrakte land. [Outro] (Instrumental Solo)