Einar Endelig versjon(Cover)

Vers 1 Einar var en arbeidskar, sleit støtt og arbe hardt. Men hemme var’n en liten kar, kjærringa var den som styrte alt. Pre-chorus 1 Ho styrte alt i huset støtt, Einar sto med døra på gløtt, sto mjuk som mjøl, uten mot og vett og sa «Ja da… greit… je skjønner, du har nok rett.» Refreng Ho styrer og steller – ho roper og skriker, Einar står og veit itte rå. Alt han sier, betyr ingenting, og han lurer på – hå skjer nå? Og ho går på – ho er i sitt ess, Einar prøver, men sier itte mest. Alt ender opp med at ho får det lett – og flirer og sier: «Je har nok rett.» Vers 2 Ho hadde en kjeft som aldri sto i ro, ho var ei som prata for to. Han Einar var en som aldri slapp tell, det var lettere for’n å flytte fjell. Refreng Ho styrer og steller – ho roper og skriker, Einar står og veit itte rå. Alt han sier, betyr ingenting, og han lurer på – hå skjer nå? Og ho går på – ho er i sitt ess, Einar prøver, men sier itte mest. Alt ender opp med at ho får det lett – og flirer og sier: «Je har nok rett.» Vers 3 En dag tenkte Einar: «I dag skal a få, i dag starter tredje verdenskrig!» Da skreik ho åt’n: «Hå driver du med nå?» Og ga han en real ørefik. Bridge Men en dag sa’n: «Nå er det nok! Je har fått nok av styr og bråk!» Han reiste seg, med blikk som brann – men ho lo og sa: «Du er bare mann!» Refreng (siste) Ho styrer og steller – ho roper og skriker, Einar står og veit itte rå. Alt han sier, betyr ingenting, og han lurer på – «hå skjer nå?» Og ho går på – ho er i sitt ess, Einar prøver, men sier itte mest. Alt ender opp med at ho får det lett – og flirer og sier: «Je har nok rett.»