[Intro]

[Intro] (Instrumental Solo) [Verse 1] Han vokste opp i bygda der vinden alltid snur, med støv på gamle veier og drømmer uten bur. Fra ingenting til alt, han bar det i sitt sinn, som løvetann fra asfalt – han brøt seg vei og vinn. [Pre-Chorus] Han sto når andre falt, fant styrke i hvert kall, jo flere år som gikk, jo klokere ble alt. [Chorus] Ibrahim, han går sin egen vei, tøffere enn faren din, men mild i hjertet sitt. Damene de smiler når han går forbi, gutta vil være han – men ingen er som Ibrahim. [Verse 2] Han har sett hele verden, fra Hamar til Panama, med sko fulle av historier ingen andre kan ha. En globetrotter med stil, aldri redd for å stå, han klarer seg alene, men har venner overalt å gå. [Pre-Chorus] Han snakker lite høyt, men ordene har vekt, for visdommen hans vokser, jo mer livet har knekt. [Chorus] Ibrahim, han går sin egen vei, tøffere enn faren din, men mild i hjertet sitt. Damene de smiler når han går forbi, gutta vil være han – men ingen er som Ibrahim. [Bridge] Dyrene de kjenner han, som om han var en del, av skogen, av jorda, av alt som gir oss sjel. Han er kul, snill og grei – en sjelden type mann, en dag vil verden merke hvem Ibrahim er og kan. [Chorus] Ibrahim, han går sin egen vei, tøffere enn faren din, men mild i hjertet sitt. Damene de smiler når han går forbi, gutta vil være han – men ingen er som Ibrahim. [Chorus] Ibrahim, han går sin egen vei, tøffere enn faren din, men mild i hjertet sitt. Damene de smiler når han går forbi, gutta vil være han – men ingen er som Ibrahim. [Outro] Fra bygda til verden, han setter sine spor, en løvetann fra asfalt som vokser seg stor. Han bærer noe større enn bare det han ser, Ibrahim – han kommer til å forandre mer.