Det e morra over anleggsplassen,

Det e morra over anleggsplassen, NCC e klar for en ny dag. Asfalten ligg varm i bilen, og gutan står samla i hvert sitt lag. Men alle snur sæ når motoren brøl’, for no kjæm sjåføren som aldri gjør feil. Tor Negård rulle inn som en helt, Volvo’n skin – det e et vakkert speil. Refreng For Negård kjøre Volvo, og han e den beste, ingen andre legg lass så stødig og feste. NCC legg asfalt, meter for meter, men uten Tor bak rattet – ja, da bli det streter. Han e kongen på veian, det e ingen tvil, Tor Negård – sjåføren med asfalt i smil. Vers 2 Lastebilan står i kø og vente, men Tor han kjøre som om alt e lett. Han treffe kvar kant, han hold linja rein, det e som Volvo’n og han e født i ett. Asfalten flyt som svart gull i sola, valsan rulle og byen bli fin. Men alle veit kem som hold tempoet oppe – det e Negård i Volvo’n, stødig og stram i sinn. Refreng For Negård kjøre Volvo, og han e den beste, ingen andre legg lass så stødig og feste. NCC legg asfalt, meter for meter, men uten Tor bak rattet – ja, da bli det streter. Han e kongen på veian, det e ingen tvil, Tor Negård – sjåføren med asfalt i smil. Bridge Når kvelden legg sæ over Trøndelag, og siste tonn e lagt i lag. Da står veian slett som et speil i vind, og Tor kan pust ut – men i morra e’n i gang igjen. For Negård kjøre Volvo, og han e den beste, ingen andre legg lass så stødig og feste. NCC legg asfalt, dag etter dag, og Tor e sjåføren som gjør alt på lag. Ja, Volvo’n og Negård – et uslåelig par, Trøndelag rulle videre – år etter år.